Ja, vi elsker dette landet
From Wikipedia, the free encyclopedia.
The Norwegian national anthem is called Ja, vi elsker dette landet. The melody was written by Rikard Nordraak in 1864, and the lyrics were written by Bjornstjerne Bjornson in 1870.
Lyrics
(for additional partial translations, at least in German and Esperanto, see those Wikipedias)
1. Ja, vi elsker dette landet, Yes, we love this country som det stiger frem, Which looms up, furet, vaerbitt over vannet, Rocky and weathered, above the sea, med de tusen hjem. With its thousand homes. Elsker, elsker det og tenker Love it, love it and think Pa var far og mor About our mothers and fathers Og den saganatt som senker And the sagas that send Dromme pa var jord. Dreams to our earth. Og den saganatt som senker, And the sagas that send, Senker dromme pa var jord. Send dreams to our earth.
2. Dette landet Harald berget This country was saved by Harald med sin kjemperad, with his great effort, dette landet Hakon verget this country was protected by Hakon medens Oyvind kvad; whilst Oyvind sung; Olav pa det landet malte Olav painted the country korset med sitt blod, with a cross of his blood, fra dets hoye Sverre talte from it's hig Sverre spoke Roma midt imot. against Rome.
3. Bondene sine okser brynte Farmers theyre axes sharpened hvor en haer dro frem, as the army came Tordenskiold langs kysten lynte, Tordenskiold around the coastline thundered sa det lystes hjem. so that we could see it back home Kvinner selv stod opp og strede Even women fought som de vare menn; like if they were men andre kunne bare grede, Others could only cry men det kok igjen! but that soon would end
4. Visstnok var vi ikke mange, Sure, we were not many men vi strakk dog til, but we were enough da vi provdes noen gange, When they challenged us og det stod pa spill; and it was at stake ti vi heller landet brente we rather let our country burn enn det kom til fall; than be defeated husker bare hva som hendte Just remember what happened ned pa Fredrikshald! at Fredrikshald!
5. Harde tider har vi doyet, We have coped with hard times, ble til sist forstott; were at last disowned; men i verste nod blaoyet but in the worst suffer, blue-eyed frihet ble oss fodt. freedom was to us born. Det gav faderkraft a baere It gave (us) father's strength to carry hungersnod og krig, famine and war, det gav doden selv sin aere - it gave death itself its honour - og det gav forlik. and it gave compromise.
6. Fienden sitt vapen kastet, The enemy threw away his weapon, opp visiret for, up the visor went, vi med undren mot ham hastet, we, in wonder, to him hasted, ti han var var bror. because he was our brother. Drevne frem pa stand av skammen Driven onto stand by the shame gikk vi soderpa; we went to the south; nu vi star tre brodre sammen, now we three brothes stand united, og skal sadan sta! and shall stand like that!
7. Norske mann i hus og hytte, Norwegian man in house and cottage, takk din store Gud! thank your great God! Landet ville han beskytte, He would protect the country, skjont det morkt sa ut. even as it looked dark. Alt hva fedrene har kjempet, Every struggle the fathers have made, modrene har grett, mothers have wept, har den Herre stille lempet the Lord has quietly moved (things) sa vi vant var rett. so we have won our rights.
8. Ja, vi elsker dette landet, Yes, we love this country som det stiger frem, Which looms up, furet, vaerbitt over vannet, Rocky and weathered, above the sea, med de tusen hjem. With its thousand homes. Og som fedres kamp har hevet And as the fathers struggle has raised det av nod og seir, it had to be a victory, ogsa vi, nar det blir krevet, even we, when it is necessary, for dets fred slar leir. for it's peace to stay